Ingeborg Synnøve Johannessen

Selv om vi alle vet at dagen en gang vil komme, så var jeg likevel ikke forberdt på å miste deg. Det er ingen som kan måle seg med deg, og din medmenneskelighet. Jeg vet ingen som åpnet både hjemmet og hjertet sitt for alle. Ingen følte seg utenfor hos deg, du lyttet til alle, delte mat og hus. Det er ikke alle som kan navnet ditt, for du er bare Mor. Jeg husker smilene dine, ikke bare med munnen men med øynene. Din oppriktige bekymring for andre mennesker. Og at alle måtte ha mat. Det er fortsatt vondt at du er borte, men jeg er så takknemlige for alt du var for meg i livet. Alt du var for oldebarna dine. Tilogmed i en alder av 95 år reiste du 30 mil for å være med i konfirmasjonen til ett av oldebarna dine. Du er ett av de mest levende menneskene jeg kjente, og du var alltid med. Akkurat nå er det mest vondt, sorgen er stor. Men jeg er så utrolig glad for alle minnene vi har sammen, og alt vi har fått gjort på alle disse årene vi fikk sammen. Så må du løpe rundt med Far, mens vi andre får beholde dere i hjertene våre.